Opprettholde gode vaner?

Jeg har etterhvert nådd svart belte i gode intensjoner og oppstart av fornuftige tiltak for en bedre livsstil, økonomi osv. Denne bloggen er igrunn et bra speil på hvordan jeg har problemer med å klare å holde ting igang over tid. Og dette er vel også grunnen til at jeg har en livsstil å ordne opp i.

Det er mye som inspirerer meg; tv-program, magasiner og blogger for eksempel. Så det å komme igang med sunnere mat, mer søvn og masse trening er ikke det verste. Men å klare å holde det slik over lang tid er utfordringen. Gode resultater ser av en eller annen merkelig grunn ikke ut til å være nok heller.

Hva er din hemmelighet for å være sunn, sporty og på toppen av verden lenger enn 14 dager? Har du noen tips ?

Fortsatt et stykke igjen…

Norge blei angrepet. Vårt samfunn, våre verdier, vår fremtid og alt som er så fantastisk med dette landet blei angrepet. Vannvittige handlinger ingen av oss kan skjønne, eller ønsker å skjønne. Men det skal mer til for å ødelegge Norge. Mye mer.
Etter 3 dager i sjokk reiste Norge seg mot angrepet. Vi tok landet vårt tilbake. En by, ei gate, ei rose av gangen. Bildene og ordene fra lille Norge har imponert en heil verden. “Right now I would rank Norway as the largest country in the world, I have never seen anything like it.” Ordene tilhører Barrack Obama. En heil verden er stumme av beundring. Jeg er selvfølgelig ikke noe unntak. Med tårer i øynene var jeg en av over ti tusen som viste samhold i Ålesund.

Men vi har fortsatt et stykke igjen. For vi får ikke glemme hva som hendte i Oslo før vi visste hvem gjerningsmannen var. I dag hyllet vi vårt multikulturelle land. På fredag stilte vi ikke med roser og lys. Da stilte vi med ukvemsord og knyttnever. Vi viste oss fra vår verste side. Vi reagerte på angrepet med sinne, hevnlyst og vold. Samhold, varme og kjærlighet var ikke viktig når vi trodde angriperen var mørkhudet, fra en annen kultur. Da ba vi naboen pakke seg tilbake til der han kom fra. Da gjorde vi nazihilsen til ungdommer på gata, og vi kastet mennesker ut av bussen. Mennesker og ungdommer som var minst like redd som oss. Mange av dem har opplevd dette før. De rømte hjemlandet sitt for trygghet. På fredag måtte de nesten rømme igjen. Fra oss. Fra Norge.

Mandag viste vi hvilket fantastisk land vi er. Hvilke fantastiske mennesker vi er som bor her, uansett hudfarge og kultur.
På fredag viste vi at vi har et stykke igjen. Det har vi ikke råd til å glemme!

Konvolutter – veien til orden i økonomien

Kanskje er månedens inntekter i minste laget, eller kanskje er problemet bare å få pengene til å vare heile måneden og ikke bare 3 uker.  Mulig har du mer enn nok penger, men ønsker litt mer kontroll over hvor pengene faktisk tar veien.

Her er en metode for å få kontroll på økonomien, og som vi har brukt noen måneder.  Fortsatt er det slik at det er din egen selvkontroll som er det viktigste, men dette er absolutt et godt verktøy.  Kan absolutt anbefales.

Det første er planlegging.  Hvilke utgifter har dere?  Og hvor store er de?  Skrive alle utgiftspostene dere har kontroll på, og så hvor mye dere tror som går til hver enkelt post.  Så skriver dere hvor mye dere ønsker å bruke på hver utgiftspost.
Et eksempel:
Dagligvarer (alt man kjøper på butiken)         Antatt utgift: 6.000     Ønsket utgift: 5.000
Bensin                                                                                              2.000                               2.000
Sparing                                                                                                     0                               1.000
Busskort                                                                                             500                                   500
Og slik er det bare å sette opp alle postene dere har.

Neste da er å lage til konvolutter.  En konvolutt per utgiftspost, som dere skriver navn på utgiften og hvor mye penger som skal i hver måned.  Det kan også være smart å krysse av når du har puttet pengene oppi, slik at ingen utgiftsposter blir glemt.  Det er summen dere har satt i “ønsket” kolonnen.  Etterhvert som pengene blir brukt putter dere kvitteringen for bruken i konvolutten.  Da ser dere at pengene går til det de er tenkt til, og man har en veldig god kontroll.  Man bør også sette av penger til de utgiftene dere ikke har husket under planleggingen og til poster hvor dere ikke har satt av nok penger i starten av prosjektet.

Ha en fast dag hver måned, f.eks lønningsdag hvor dere gjør denne jobben.  Ta ut pengene dere skal ha i konvoluttene. Ta ut kvitteringen fra den foregående måneden, og ta vare på disse.  Fordel så pengene på de forskjellige konvoluttene.  Å gjøre dette sammen gjør det enklere å lykkes med å få orden og kontroll.

Det er to suksesskriterier for en slik løsning. Det første er at dere planlegger og gjennomfører det som dere blir enig om.  Det andre er at summene som blir satt av hver måned er realistiske.  Gode forsetter og planer hjelper ikke mye hvis ikke det er gjennomførbart.

Lykke til med å få kontroll på din økonomi, og husk at det kan ta noen måneder med prøving og feiling.  Bedre planlegging gir raskere resultater.

Helligdagenes utfordringer…

Å leve sunt og fornuftig er en ganske stor utfordring for mange på en helt vanlig tirsdag.  Da blir det virkelig en massiv utfordring  når helligdagene kommer, og spesielt de som mange forbinder med mat og drikke. Som julen, og no påsken.

På bordet foran meg står et stort påskeegg.  Fylt til randen med godteri.  På boden ligger det potetgull og ostepop.  Det passer dårlig inn med tidligere innlegg om lavkarbo og sukkerfri hverdag.  Grunnen er enkel.  Det viktigste for meg er å være lykkelig.  Alle mine valg og prioriteringer gjør jeg for at jeg og mine skal være lykkelig.  Og  jeg ønsker å gå ned i vekt fordi jeg mener at jeg da vil være mer lykkelig.  For eksempel.

Og lykkelig er jeg når jeg med beina høyt leser krim, eller ser en bra film.  Og lykkelig er jeg når jeg koser meg med påskemarsipan, kvikk-lunsj og ostepop.  Mest lykkelig selvfølgelig hvis jeg spiser det med solbrillene på nesen og ei fiskestang i andre handa.

Så er ikke Freias fylte påskeegg eller tysk sjokolade i noen dager i påsken heller problemet.  Ei heller at jeg har byttet ut squashtrening med filmer og bøker i en lenestol.
Utfordringen kommer på tirsdag.  Utfordringen kommer når det er hverdag.  Hva gjør du da?  Spiser du fortsatt skumkyllinger og marsipanbiter?  Ser du fortsatt film istedenfor å trene?

Innimellom påskekos og spennende bøker skriver jeg målsetninger.  Ved siden av påskeegget ligger en blokk med matplanen for neste uke. Og på pcen driver jeg å fyller opp kalenderen med trening som jeg skal igang med når hverdagen kommer igjen.  For det er hverdagene som teller.  Og når hverdagen kommer skal være best, flinkeste og sunnest.

Men først er det påske, og marsipan…

Har dere råd til å la være?

Et firma ønsker å selge sine produkter og tjenester, et politisk parti ønsker å få frem sine meninger og idrettslagene ønsker å hente inn sponsorer og øke medlemsmassen.  Den enkleste og mest vanlige måten å gjøre dette på er ved hjelp av sine nettsider.  Gjennom fargevalg, skrifttyper, bildebruk og tekst danner du et bilde av ditt produkt og det selskapet eller organisasjonen som eier produktet.  Oppdateringsfrekvensen og innholdet bestemmer hvor mye brukt nettsiden skal være, og dermed også hvor godt nettsiden selger dine produkter og budskap.  Selv verdens flotteste nettløsning må ha trafikk for å selge.

Idrettslag over hele landet er avhengig av sponsorer, frivillige og aktive for å kunne drive med aktivitet.  I en del bygder og tettsteder finnes det bare et idrettslag og alle støtter opp om dette.  Men for de aller fleste klubber og lag er situasjonen slik at du konkurrerer med mange andre om gunsten fra de samme sponsorene og de samme menneskene.  Da er det viktig å skille seg ut, på en positiv måte.  Du må gi sponsorene dine en bedre profilering enn dine utfordrere, du må gi de aktive en bedre tilhørighet og morsommere treningshverdag enn de andre idrettslagene og du må gi foreldre og foresatte trygghet på at din arena er den beste for deres barn og for de.

Nettløsningen er nøkkelen.  Nettsiden er tilgjengelig for alle, ikke bare de som handler på den nærmeste butikken.  Her har du en kanal hvor du kan nå alle.  Sponsorene blir profilert, omtalt og satt i en positiv setting.  De aktive finner all informasjon de trenger, de ser bilder av seg selv og de kan dele det med onkler, tanter og besteforeldre.  De voksne, foreldre og foresatte, får ta del i barnas aktiviteter selv om de ikke alltid kan være med.  Alle som stiller på dugnad blir takket i all offentlighet og flotte bilder fra kaffepausen og flott vær gjør det enklere å få folk til nye dugnader.
Og dette er bare noen fordeler med gode og velfungerende nettløsninger i et idrettslag.  Enkel kommunikasjon uten å sende lapper, all informasjon på en plass, treningsoppfølging, møteplass for trenere og oppmenn, informasjon for supporterne av A-laget osv. er eksempler på andre fordeler.

En god nettløsning, og vedlikeholdet av denne krever krever innsats og penger.
Men dette er ikke en utgift.  Det er en investering i idrettslaget.
Tenk på dette når ditt idrettslag skal vurdere en bedre nettløsning: Kan dere virkelig ta dere råd til å la være?

Frokostpannekaker – Lavkarbo

Dette er en oppskrift på fantastisk gode pannekaker, som vi bruker så ofte vi kan.  Og selvfølgelig like gode resten av dagen, som til frokost.

Denne oppskriften inneholder kun 6 gram karbohydrater.

• 3 egg
• 1 dl cottage cheese
• 2 ss rapsolje
• 1 ss store havregryn
• 1 ts kanel
• 10 dråper vaniljeessens
• en god slump søtstoff (f.eks. 1-2 ss Natreen-pulver)
• litt salt

Alt dette mixes med stavmixer, stekes i smør i panna på begge sider.
Da får du en tykk pannekake. Serveres med bær.
Pannekaka gir mer proteiner enn de fleste trenger. I tillegg får du i deg nok fett og masse antioksidanter i kanelen.

Oppskriften har vi funnet på forum.lavkarbo.no.  Hvem som kom med den først, vet jeg ikke.

Lavkarbo – noen tall og retningslinjer

Lavkarbo er per definisjon et kosthold bestående av maksimalt 150 gram karbohydrater per døgn.  I tillegg til denne grensen finnes det også tre andre grenser i Lavkarbo-verdenen.
Inntar du mindre enn 72 gram karbohydrater kan du spise så mye fett du vil, sunt fett selvfølgelig.
Den neste grensen er 20 gram karbohydrat.  Dette er den grensen de aller fleste må under for å komme i den tilstanden som kalles ketose.  Mer om ketose komer i et annet innlegg.
Den siste grensen er 15 gram, og er den grensen hvor mange ikke tjener noe i forhold til vektnedgangen på å kutte mer karbohydrater.

Alle mennesker forskjellig, og derfor er disse grensene retningslinjer og kanskje ikke helt korrekt for akkurat deg.  Det stemmer alikevel for de aller fleste.

På et lavkarbo-kosthold er retningslinjene på sammensetningen av måltidet slik:

• 5% karbohydrater
• 20-25% protein
• 70-75% fett

Dette gjelder da når du har et kosthold med maksimalt 72 gram karbohydrater.  Spiser du mer karbo enn denne grensen må du også justere ned hvor mye fett du spiser.

En peikepinn på hvor mye man bør spise i løpet av en dag får du via anbefaling på protein-inntak.  Det er anbefalt 1 gram protein per kilo kroppsvekt per døgn.

Lykke til!

Spis for å leve, ikke lev for å spise…

Puter under armene og hjelm på hodet

Jeg blir stadig imponert over hvor lite vi skal tenke selv og få bestemme selv.  Tidligere har vi fått store advarsler på røykpakkene, og vi har fått alt som heter tobakksvarer godt gjemt bak grå panel.  Heldigvis slutt på at vi skal begynne å røyke, når vi bare skal på butikken for brød og melk.  Regner med det var et stort problem.  For ikke å snakke om alle som sluttet å røyke når de fikk beskjed om at de kunne få kreft av det.  En stor lapp på røykpakken, som du fikk se etter at du hadde kjøpt den.

For ikke lenge siden skulle vi også beskyttes mot å få et innfall om en kald pils, innenfor de allerede innskrenkede tiden du kan kjøpe slik styggedom på.  Egne rom, helst med securitas-vakter og skremmende plakater og alle farene med ei pils, er vel drømmen.

Og da er vi kommet til dagens utspill.  Merke all mat som er usunn med skumle merkelapper.  Nok et herlig “pisk bedre enn gulrot” utspill.  Jeg er veldig tilhenger av å merke all mat med næringsinnhold. Slik som det aller meste i dagligvarebutikken allerede er.  Jeg er også tilhenger av å gjøre de rette valgene mer tilgjengelig.  Men istedenfor advarsler, skummel musikk og store reklamekampanjer med overvektige mennesker, tar jeg sjansen på å komme med følgende forslag:

• Siden vi skal bruke regelverk og lovverk alikevel, hvorfor ikke gjøre den sunneste maten billigst?  Da velger folk det beste av seg selv.
• Hvorfor ikke fokusere på de gode sidene ved et riktig kosthold og trening, istedenfor å skremme.
• Istedenfor 6-timersdag kan man heller innføre 8 timersdag med obligatorisk trening.
• Kan jeg få foreslå en “bonus-ordning” for bedrifter som lager en sunn kantine.

Det finnes mange andre gode ideer, men forbud og skremselspropaganda fungerer sjelden. Jeg vet at hamburgeren er usunn. Og det gjør de fleste andre i Norge i 2011.

Spis for å leve, ikke lev for å spise.

Lavkarbo – My drug of choice

Det er på tide å ta neste steg i min Nye Livsstil.   Til nå har omleggingen til en bedre og sunnere livsstil innholdt en økning i trening, mer fornuftige valg i matveien og ikke minst cirka en måned med nesten ingen sukker, og veldig lite fruktsukker.  Dietten som holdt sukkerinntaket på et minimum ga meget gode resultater som du kan lese mer om her på bloggen, i tidligere innlegg.  Sammen med å fortsette på de allerede riktige valgene, er det nå på tide å ta enda et steg.

Og da er det altså Lavkarbo som er valget.  Mye er lest og analysert.  Mange diskusjoner er tatt med meg selv og min bedre halvdel.   Lavkarbo er det kostholdet som krever mest arbeid, flest tilpasninger.  På papiret er det også den kuren som er vanskeligst å innføre i hverdagen.  Det er lite lavkarbo-produkter i butikkhyllene som bare er å spise, as is.

Men det viktigste er selvfølgelig om det fungerer.  Og alt tyder på at dette er veien å gå.  Man finner utallige eksempler på veldig gode resultater, og det er ikke flere som går opp igjen i vekt på Lavkarbo enn på noen andre kurer.

Følg bloggen for mer informasjon om Lavkarbo og hvordan det fungerer fremover.
Husk å spise for å leve, ikke leve for å spise…

Ut på tur på sukker-kur

Først av alt: Ja, jeg tok en Nytt på nytt-overskrift med rim. Skal ikke la det bli en vane.

Etter nesten fire uker på et ganske strengt sukker-regime, med omtrent null sukker og veldig lite fruktsukker, skulle jeg ut å reise.  Anledningen var min fantastiske fars 60-års dag, og feiringen tok oss til London og kamp på White Hart Lane.  Som førstereisgutt til Englands hovedstad var det klart at jeg gledet meg som en unge.  Samtidig har det vært en formidabel gevinst av sukker-kuttet, både på humør, psyke og ikke minst vekta.  Hvilke utslag ville en langhelg til verdens mekka av smult og frityr slå ut?

Hive alle gode vaner og innarbeidede matregimer fristet ikke, samtidig som en like streng kur i praksis er umulig når du ikke er i nærheten av eget kjøkken.  Noe av problemstillingen løser seg selv med økt forbrenning. Gå rundt på shopping, severdigheter eller bare med en kaffe i hånden, gjør underverker for å holde vekten i sjakk.  Når det kommer til mat og drikke er det viktig å kose seg på tur. Det skal være et hyggelig avbrekk.  Men det er ingenting i veien for å tenke seg om for det.  Velge det sunneste alternativet, velge den smarteste plassen å spise og kanskje skeie ut på kun et måltid for dag, istedenfor alle.  Hamburgeren kjøpte jeg på restaurant istedenfor Burger King, det samme ble de fleste lunsjer og middager.  Flere måltid med minst mulig ferdiglagde ingredienser holder både sukker og tilsettingstoffer på et minimum.  Og når ferdiglagd mat fra en hylle ble valgt, har f.eks London glimrende kjeder som Pret-A-Manger som selger økologiske, sunne og utrolig gode retter.

4 dager i London med både øl og god mat ga kroppen ingen problemer med verken vekta, humøret eller energinivået.  Og alt jeg gjorde var å velge rett, ikke velge bort.